Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av enkeltveier.
I Lommedalen har det langt tilbake i tid vært stier og veier til gårder og setre, til åkre og beitemarker, og til virksomheter som møller og sager.

Spesielt for Lommedalen er at det har vært ferdselsårer i forbindelse med frakt av trekull til, og jernprodukter fra Bærums Verk. Dessuten har det fra gammelt av vært ferdsel gjennom Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. På disse veiene har også pilegrimer vandret.

Man vet ikke i detalj hvor alle disse veiene har gått. Den eldste hovedferdselsveien gjennom dalen gikk antagelig på østsiden, litt opp fra eleven der det var tørrere. Det er påvist flere gravhauger fra bronsealder og jernalder her, noe som tyder på at det har vært bosetning svært lenge.

Når man snakker om gamle veier i Lommedalen dukker gjerne disse navnene opp:
(Se også Oversiktskart over veier)

Ankerveien, som gikk mellom Bærums Verk og Hammern i Maridalen.
Den gamle Bispeveien (middelaldervei, oldtidsvei) som Oslobispen Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594.
Pilegrimsleden. Denne gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen til Ringerike og videre til Nidaros.
Den bergenske kongevei. Dette var en kongevei som gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen og videre til Vestlandet.
Gamleveien. Dette er en vei på vestsiden av Lommedalen.

Alle disse veiene overlapper mye med hverandre, og som nevnt er ikke alle detaljer om hvor disse veiene gikk klare. Det bør også nevnes at det gikk et gammelt veifar fra innerst i Lommedalen over Kampen-området og ned i Sørkedalen.

Klikk på grønne markørene på startsidene Lommedalen og Bærums-Verk-området for å se beskrivelser av veiene.

Se oversiktskart som viser Pilegrimsled og Bispevei før du ser på teskt, bilder og kart nedenfor på denne siden.

Mer om den gamle Bispeveien (middelaldervei, oldtidsvei)
Som nevnt regner man med at den eldste ferdselsveien gjennom Lommedalen gikk på østsiden av dalen. Folk kom til fots eller med hest, enten over Steinskogen, eller over åsen i øst (kanskje fra Skriverberget) og ned mot Lommedalen.

Det finnes en mer enn 400 år gammel beskrivelse av hvordan man kunne reise gjennom dalen den gangen. Oslobispen Jens Nilssøn reiste i 1594 på visitas til Ringerike fra Oslo gjennom Lommedalen til Øvre Jonsrud og videre over Krokskogen. Underveis lagde en skriver i reisefølget en nedtegning av hvor turen gikk. Her står det blant annet:
"... Saa for wi fra Buerud i norduest en ½ fiering (ca. 1,5 km) igiennom en dall, kallis Lummedall, saa offuer en bro i norduest heder Lummebro …"

Når det gjelder Biskopens reiserute, har det vært uenighet om han kom over Steinskogen og videre under Grorudåsen, eller om han kom via Skriverberget i øst. Argumentene som har blitt brukt finnes i artiklene til Jacob Jacobsen og Rolf Riiser. Se Kilder nederst på siden.
Bispen fulgte en av flere mulige veier som gikk gjennom dalen i middelalderen.

Mer om Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente var hensiktsmessige å følge. I dag har en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny og ble ikke brukt i middelalderen.
Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997, delvis med stolper med symbol på.
Mange steder sammenfaller leden med gamle middelalderveier (deler av Bispeveien). Ofte er imidlertid leden lagt utenom veifarene fra middelalderen der disse for eksempel går gjennom villahager.
Pilegrimsleden kommer ned til Lommedalen fra Skriverberger til krysset
Skollerudveien − Annikveien. Leden er merket videre langs Skollerudveien til Bø/Muserud, opp Burudveien og bort den gamle Hellerudveien til Hellerud (Golfbanesenteret). Den gamle middelalderveien (Bispeveien) gikk imidlertid inn fra krysset Skollerudveien − Annikveien, opp gjennom Larshavna, forbi Annikhaugen (gravhaug) og langs Blunkerudveien til Hellerud gård.
Litt ovenfor krysset Skollerudveien − Annikveien, oppe i Larshavna, finner vi en hulvei bevart. En hulvei er et tråkk det det har gått så mange mennesker og hester at det har blitt en fordypning. Vann har også gravet og bidratt til å danne hulveien. Se bilder og kart nedenfor.

Fra Hellerud fortsetter den merkede pilegrimsleden nordvestover mot Øvre Kirkeby. Rett etter man forlater Hellerud og går nordover er det også en hulvei. Se bilder og kart nedenfor.
Ved Øvre Kirkeby går Pilegrimsleden vestover ned mot brua over Lomma og videre mot Lommedalsveien. Den gamle middelalderveien (Bispeveien) gikk muligens opp til nordvestsiden av Øvre Kirkeby, der det er en gravhaug, og så videre ned til en bro over lomma ("Lummebro" i beskrivelsen fra biskopens reise) som ikke finnes i dag. I nærheten av Øvre Kirkeby skal det også være rester av en hulvei. "De lærde" strides om hvor "Lommebro" lå. (Se kildehenvisninger nedenfor).

Det er mye uklarhet om hvor den gamle veien gikk videre mot Øvre Jonsrud. Den merkede leden krysser Lommedalsveien og går opp til Gamleveien, som følges bort til Øvre Jonsrud. Den gamle middelalderveien (Bispeveien), kan ha gått litt lengre nord, og kommet inn mot Øvre Jonsrud østfra. Argumentene som har blitt brukt for ulike veivalg finnes i artiklene til Jacob Jacobsen og Rolf Riiser. Se Kilder nederst på siden.
Fra Øvre Jonsrud følger leden delvis Kroskogveien som ligger der i dag, men Pilegrimsleden gjør noen svinger utenom. Etter de første bakkene opp fra Øvre Jonsrud er unnagjort tar leden til venstre, der skiltet om Løytnantsbakken står, og følger mindre tydelige veifar før den igjen kommer ut på hovedveien.

Mer om pilegrimsvandring
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidaros i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange og gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson vokste opp. Man vet ikke nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygde kirkene på Stein og Bønsnes. Dette kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.
Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lengre.

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Jacobsen, Jacob. (1976). Lommedalen: en bygd i bygda. Kulturutvalget i Bærum

Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Artikler av Rolf Riiser i Budstikka, 16. og 29. mai 1997

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag

Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk

Wikipedia

Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7

Lønnå, Finn. (1977). I Jens Nilssøns fotspor gjennom Bærum fra Fåbro til Øvre Johnsrud. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 18